Besøkstall

126 923 denne måneden

21 499 122 i år

Annonse

Annonse

Annonse

Del 2: Julenissen leker spion

DSC_0049.jpg

”Brems!” brøler nissen på Nedre Rømme. ”Breeeeems!”.

Men Rudolf, Øyvind, Stein Atle og de andre reinsdyrene har bestemt seg for å erte ham i år også.

De synes det er fryktelig morsomt når nissen blir sint, og de vet at han ikke kan hevne seg. For uten reinsflokken kommer julenissen aldri hjem igjen. Men det de ikke vet, er at nissen har høyt blodtrykk, hjerteflimmer og en del andre livsstilsplager som gjør det skummelt å terge ham for mye.

Sleden suser i full fart inn over Orkdalsfjorden. Det er kveld. Alle lysene får Orkanger til å skinne som en diamant i mørket. Julenissen hører klangen fra svære rør som dunker borti hverandre ute på industriområdet på Grønøra. Han lurer på hvordan det er å jobbe der.

Mer enn en gang har nissen spekulert på å ta omskolering, for julestresset kan ta knekken på selv den sterkeste mann. ”Tenk å jobbe som lærer eller snekker og å ha fri i hele jula”, drømmer nissen. Han har vurdert å melde seg på voksenopplæringa, som det politiske flertallet i Orkdal kommune skal flytte fra Orkanger til Follo trass i løfter om å samle flere tilbud i sentrum.

Men så husker nissen med ett de glade barneansiktene når han deler ut presangene. Nei, den opplevelsen vil han ikke gå glipp av. ”Det å glede andre, det er den største glede”, mumler nissen til seg selv, og plutselig er han på nytt overbevist om at han er verdens heldigste fyr som får gjøre barna så lykkelige. Tanken finner veien fra hodet og ned til den store vomma som fylles med en kilende følelse av glede.

Den svevende sleden med julenissen passerer Båtklubben Terna, dreier mot vest langs Havneveien og tar en rask sveip over Gammelosen der Orkanger Vel nå lager et badeanlegg for folk som er dårlige til beins.

”Den baderampen og tribunen skal jeg sannelig prøve til sommeren”, tenker nissen, som har podagra i tillegg til dårlig menisk og kronisk lyskestrekk. I de verste periodene har han brukt rullator, men det er om sommeren når julenissen enten kan gjøre seg helt usynlig eller omskape seg til en vanlig, gammel mann som glir elegant inn i mengden av andre vanlige menn.

Å gjøre seg usynlig synes nissen er veldig morsomt. Noen ganger reiser han til Orkanger med usynlighetsdrakt på. Han følger godt med i avisene og er veldig opptatt av hva som skjer i Orkdal. Nedre Rømme-nissen synes det er spennende med lokalpolitikk.

Av og til går han usynlig inn på møter der ordføreren, varaordføreren og en del andre som bestemmer sitter og diskuterer i hemmelighet. Tror de. På møtene hører han litt av hvert, men det er sjelden at han sier det han hører til noen når han har spionert.  Å leke spion er artig.

Julenissen våkner brått fra dagdrømmene idet sleden tar en sving over Idrettsparken. Like ved Nedre Rømme og låven som nissen liker så godt skal Orkanger IF bygge friidrettsanlegg. Kanskje blir det kunstgrasbaner til ungene på ballsletta også, med varmvatn fra den store fabrikken på Thamshavn sånn at barna kan spille fotball på sletta hele året.

Det spørs om politikerne vil hjelpe til med å bygge en ny og isolert rørledning. Nissen fløy nettopp over pipene på Elkem Thamshavn, og han tenker med gru på hvordan det er å klatre inni sånne skorsteiner.

”Breeeems!” roper nissen igjen. ”Breeeeeeeems! Vi skal lande i Idrettsparken!!!”

Men Rudolf og de andre reinsdyrene gjør ham et pek i år også. De gasser på, sneier nesten borti låvetaket på Nedre Rømme og setter kursen til værs igjen, rett mot fullmånen over Raudhåmmårn. Det er da Berit og Gunnar ser dem.

”Hva skal nissen gjøre oppi Ulvåsmarka, tro?”

Hmmm...

 

 

Publisert 13.12.2011


Tilbake

Send inn din kommentar til saken:

Alle felter må fylles ut. Innholdet blir sjekket av redaksjonen før det legges ut. Meldinger med lenker blir ikke lagret.

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse