Besøkstall

60 882 denne måneden

20 127 995 i år

Annonse

Annonse

Annonse

Amfi redder OTI: Rød strek-politikken sikrer Orkanger by

OTI.jpg

Ryktene har gått, og nå er det bekreftet: Amfi kjøper OTI, redder varehuset og sikrer utvikling av Orkanger som et attraktivt og kompakt sentrum. Den røde streken har vist at politisk mot lønner seg. Et omstridt nei kan være et ja til noe bedre.

Arbeid for sentrumsutvikling er ingen konkurranse om popularitet. Mange har prøvd å gjore "rød strek" til et skjellsord og framstilt politisk styring som et angrep på næringslivet.

Best for Orkdal
Men "rød strek" er det motsatte. Den røde streken er et politisk virkemiddel for at lokalsamfunnet vårt skal bli best mulig.

"Rød strek" sier at fellesskapets interesser skal gå foran særinteresser. "Rød strek" sier at vi skal tenke langsiktig, ikke kortsiktig. Streken er politisk vedtatt i den hensikt å gjøre Orkdal og Orkanger så attraktivt som mulig.

Streken markerer kort sagt en sentrumsavgrensing. Den ble vedtatt i 2003 og sier at vi skal ha rett virksomhet på rett sted. Orkdal 2040-planen, vedtatt i 2010, presiserte betydningen av et tett sentrum med mange møteplasser og gangavstand mellom dem. Sentrum skal bygges innenfra.

Kamp om kompetanse
Hvorfor? Fordi vi vet at det er klokt. Et tett sentrum vil gjøre Orkdal bedre, gjøre det mer attraktivt å bo og jobbe her og øke muligheten til å trekke ungdom tilbake etter endt utdanning. Men sammenhengen er vanskelig å forklare.

Alle slåss om kompetent arbeidskraft, derfor er et tett sentrum bra for næringslivet. Denne formen for langsiktig samfunnsplanlegging er lett å harselere med stilt overfor konkrete forslag som å bygge en handelspark på Laksøra mens vi har store, ledige arealer i sentrum.

Strek og strikk
Det er billigere å etablere en stor butikk utenfor sentrum enn inne i en planlagt bykjerne. Den som investerer skal ha sikker avkastning så fort som mulig.

Allerede i 2004 gjorde et knappest mulig politisk flertall den røde streken til en rød strikk ved å si ja til Europris i et ledig lokale på Laksøra. I dag driver ironisk nok Høyre-styrte Bærum kommune varetelling ved en tilsvarende butikk fordi man mener Europris driver mer detaljhandel enn storhandel, i strid med betingelsene for etablering på et industriområde der.

Helt naturlig blir forsøk på politisk styring av denne typen satt under press. Ordføreren i Snillfjord ville for eksempel ikke støtte en søknad til fylket om penger til markedsføring av Orkanger fordi vi er "mot Biltema og McDonalds". Er vi det? Nei, selvsagt ikke.

Resultatet blir godt
Takket være at et flertall av politikere i Orkdal bestemte seg for å si nei til handelspark på Laksøra og stemme for upopulær langsiktig stedsutvikling skjer følgende:

* Biltema kommer på Statens Hus-tomta. Amfi/Coop utvikler ei sentrumstomt som ligger brakk like ved Amfi til næring og boliger.

* OTI, strategisk plassert nær Rømme-området, Idrettsparken og Gammelosen, er etter alt å dømme reddet. Her kommer møbelgiganten Skeidar.

Monopol?
Kritikere kan innvende at Amfi nå skaffer seg monopol på varehusmarkedet i Orkdal. Konkurranse er selvsagt bedre enn monopol, men det skal ikke politikerne blande seg inn i dette tilfellet. Det politiske ansvaret handler om å styre bruken av arealene, ikke hvem som eier dem.

Amfis satsing viser at Orkdal har potensial for sunn vekst. Det samme viser innsatsen til Salvesen & Thams innen eiendomsutvikling. Også S & T har møtt en viss skepsis på grunn av tendenser til monopoldannelse, men i dag ser vi at resultatet er utelukkende positivt.

S & T bygger verdier, skaper arbeid for lokale entreprenører, markedsfører Orkanger - og gjør andre investorer interessert i Orkdal. Nå vil flere bygge boliger her.

OTI-historien
OTI er en interessant historie i seg selv. Den som har levd ei stund husker det politiske spillet da den nedlagte limtrefabrikken skulle bli butikk tidlig på 1980-tallet.

Handelsstanden på Orkanger sto klar til å bygge kjøpesenter på Sæther-eiendommen, men en møbelhandler på Løkken ville det annerldes. Han søkte om å få bruke OTI-bygget som butikk trass i at eiendommen manglet vei til sentrum.

Et knapt politisk flertall sa likevel ja, under forutsetning av at det ikke skulle bygges ny vei. Etter kort tids drift kom ultimatumet; uten vei går vi konkurs. Kommunen bøyde av for presset, rev et hus og bygde Tverradkomsten.

200 milioner i cash
Møblehandleren gikk likevel konkurs, møbelbutikken forsvant, men Orkanger hadde fått et varehus. 30 år senere kunne lokale eiere selge OTI for 200 millioner kroner, for deretter å se at Amfi hentet neste  alle butikkene til Bårdshaug.

Nå er ringen sluttet. Amfi kjøper bygget. Møbelkjeden Skeidar rykker inn og OTI lever videre på interiør.

Men mest av alt viser historien at politisk styring faktisk har noe for seg. Uten den røde streken ville OTI trolig gått dukken, og tomta ved Statens Hus hadde blitt liggende som brakkland.

Laksøra blir helt sikkert bygd ut en gang, men sentrum kommer først.

Hans Kringstad

PS som et interessant apropos. Fra en konferanse om byutvikling kan du lese dette i Adresseavisen i dag (10. mars): "Byer med suksess bygger på politisk lederskap og på at markedskreftene blir holdt i tømme."

DSC_0002.JPG

 

Publisert 10.03.2016


Tilbake

Send inn din kommentar til saken:

Alle felter må fylles ut. Innholdet blir sjekket av redaksjonen før det legges ut. Meldinger med lenker blir ikke lagret.

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse