Besøkstall

35 788 denne måneden

49 663 331 i år

Annonse

Annonse

Annonse

Historien om Orkanger Vel


Orkanger sett fra sørOrkanger Vel startet som en ren kvinneforening i 1928. Bakteppet var en opprivende strid i Orkedal Sanitetsforening. Utelukkende kvinner drev sanitetsforeninga, men mange menn sto som støttemedlemmer. Striden dreide seg om hvorvidt disse mennene skulle ha stemmerett.


Ragnhild Richter, gift med doktor Andreas Richter, var formann i sanitetsforeninga. Hun var  mot å gi mennene stemmerett, men tapte denne kampen. Richter trakk seg og samlet en del av sine støttespillere til stiftelsesmøte for ei ny forening 31.oktober 1928.


Formålet var å arbeide for ”Orkangers vel”.


FolkebadBårdshaug ca 1907
I likhet med sanitetsforeninga ønsket Orkanger Vel å fremme helseforebyggende tiltak. Kvinnene pekte ut badesaken som sin store oppgave. Man ville etablere et folkebad for å bedre innbyggernes personlige hygiene og trivsel. Dette var i en tid da de færreste hadde eget bad i hjemmet. 1920-årene var i det hele tatt et vanskelig tiår på Orkanger, med arbeidsløshet og fattigdom.


Orkanger Vel planla et folkebad i bedriften Orkla Preserving sine lokaler i Hermetikken. Dette ble imidlertid for dyrt, og stedet fikk ikke offentlig bad før i 1939. Det lå i den nye folkeskolen, som i dag er Orkanger barneskole.


Basarer
Orkanger Vel utviklet seg etter hvert til å bli en vedvarende basarvirksomhet. Kvinnene laget håndarbeid som de loddet ut for å skaffe inntekter. Foreninga var svært akiv på 1930-tallet med ca. 50 ivrige medlemmer. Den skaffet blant annet penger til en gravferdsvogn til Orkanger kommune i 1931. På folkemunne ble doningen omtalt som likvogna. Den hadde svarte, gullbroderte gardiner og ble trukket av en hest. Kvinnene samlet også inn penger til orgel i Orkanger kirke. I det hele tatt hadde Orkanger Vel et nært samarbeid med Kirken.


BarnehageOversikt over Orkanger
Velforeninga så tidlig behovet for et samlingssted for småbarn på Orkanger.  Sammen med kvinnegruppa i Arbeiderpartiet gikk kvinnene inn for å lage lekeplasser på Nedre Rømme, ved Handelssamlaget øverst i Kåresgata og ved Kaffistova lenger nede i gata. Symøtene med påfølgende basarer fortsatte. Velforeninga bidro på denne måten til å betale lønna til en parktante på lekeplassen ved Kaffistova i perioden fra 1953 til1959. Dette kan vi si var Orkangers første barnehage – et tiltak forut for sin tid.


Badeplass
Orkanger Vel glemte ikke badesaken selv om folkebadet kom på plass i skolen rett før krigen. Foreninga var også opptatt av å legge til rette for trivsel og utendørs bading sommers tid. Elveørene i det opprinnelige deltaet til Orkla var et yndet utfartssted for ørbygg som hadde båt. Og på vestsida av elveløpet, mot Gjølme, lå det en fin og landfast strand omkranset av furutrær og einer, og med et yrende fugleliv. Her fløt elva stille forbi. Denne idyllen gikk under navnet Furumoen.
I 1956 leide Orkanger Vel ei tomt i Furumoen. Foreninga organiserte dugnader, laget inngjerding mot krøtter og hester, ryddet skog , satte opp ildsted og flaggstang og snekret benker og bord. I ettertid kan vi se dette prosjektet som en forløper til Orkanger Vels arbeid i Gammelosen. Arbeidet hadde også betydning ut over det rent praktiske fordi det bidro til å trekke menn inn i Orkanger Vel. Foreninga ga imidlertid opp innsatsen i Furumoen i 1962. Årsaken var hærverk – også dette et apropos til utfordringene i Gammelosen.


Svømmehall
I 1962 var det krise på Orkanger. Svovelverket på Thamshavn ble nedlagt. Dette var en hjørnesteinsbedrift. Det fulgte arbeidsløshet og nedgangstider. Åtet etter gikk Orkanger inn i storkommunen Orkdal. Kvinnene i Orkanger Vel fortsatte sitt arbeid for tettstedets trivsel. Mange av dem må sies å ha vært bedrestilte. En stor del tilhørte det øvre sosiale lag. Iveren for de gode gjerninger sluknet ikke – tvert imot. Nå kom badesaken opp igjen i en moderne versjon: Orkanger trengte svømmehall. 


Den nye organisasjonen Orkla-Dagene tok initativet til å skaffe penger til basseng. De høstlige festdagene i Idrettsparken med alt fra tivoli til missekåring var en  viktig inntektstkilde. Men det aller første økonomiske bidraget kom faktisk fra Orkanger Vel. Svømmehallen ved Orkanger barneskole sto ferdig i 1969 etter en kolossal kronerulling med en søyle oppsatt på skoleveggen for å vise innsamlet beløp.


Ellers var Kirken fortsatt et viktig formål for Orkanger Vel på1960-tallet. Kvinnene samarbeidet godt med den legendariske ”pastor Olsen”. Protokollene viser også at foreninga fortsatt drev veldedighetsarbeid rettet mot fattige på Orkanger. Blant annet kjøpte den TV til en enslig og ufør mann.


Miljøkamp
1970-årene markerte et veiskille i Orkanger Vels historie. Ikke bare kom mennene med for fullt. Enda viktigere var det at foreningas fokus dreide fra innsamlinger for gode formål og over til ren  lokalpolitikk. Politikken handlet i realiteten om miljø, selv om dette begrepet ennå ikke var innarbeidet.
En rekke innflytelsesrike menn og kvinner på Orkanger var fortvilt over utviklingen på stedet. Hus forfalt, kommunale plener og parker grodde igjen, det fløt rusk og rask i gatene og stanken fra søppeltippen på Bårdshaug drev inn over bebyggelsen. Ikke minst så det gamle elveløpet ut som en fylling med skrot og gamle bilvrak som sto og rustet fra Hermetikken og sørover.


I 1975 ble det dannet en aksjonskomité som i realiteten var en protest mot Orkdal kommune. Erfarne politikere gikk inn i komitéen. Orkanger Vel fungerte som arbeidsredskap for denne gruppen. 18.februar 1976 arrangerte disse ildsjelene et folkemøte i gymnastikksalen på Orkanger barneskole. 80 møtte opp. Engasjementet var voldsomt. Fra referatetene kan vi blant annet se at Ella Røhme tok opp spørsmålet om å lage et friluftsområde ved Orklas hovedløp når resten av deltaet skulle bygges ut for industri. Det kjenner vi i dag som Gammelosen.
Agnar Nærvik ble leder i det nye Orkanger Vel. Leif Metliaas, rektor ved Orkanger barneskole, ble valgt til nestleder. Og journalist Finn Nielsen i avisa Sør-Trøndelag tok jobben som sekretær. Styret laget en skammens liste på 14 punkter som man ba Orkdal kommune gjøre noe med. Bilkirkegården i Hermetikken sto høyt på denne lista.


Samtidig tok kvinnene i det gamle Orkanger Vel form av et arbeidslag som skaffet penger til driften av foreninga. De kom i bakgrunnen, men var like viktige som før.


80-tallet
1980-årene er framfor alt Gunnar I. Ustads epoke. Knapt noen leder har utrettet mer for Orkanger. Ustad var både lokalpoltiker for Arbeiderpartiet, som alltid har stått sterkt på Orkanger, og en tidlig naturelsker og miljøverner. GiU, som han var kjent som, sloss blant annet standhaftig mot oppfylling av vannspeilet – dagens Gammelosen. Gunnar I. Ustad kjempet iherdig for å ta vare på miljøet på et sted som historisk ga avkall på slike verdier til fordel for industriresing.


I Ustads epoke opprettet blant annet Orkanger Vel arboretet i Hovslunden med et stor antall treslag . Formålet var å skape et nærmiljøanlegg og ta vare på noe av den naturen som gikk tapt gjennom boligbygginga i ”Bakkan”.


Gunnar I. Ustad var også drivkraften bak etableringen av en park med musikkpaviljong ved Nedre Rømme. Paviljongen er nå revet.


Moderne tider
I september 2001 åpnet Orkanger Vel paviljongen ved Orkanger barneskole som erstatning for bygget på Nedre Rømme. Paviljongen er inspirert av Thams-arkitekturen. Den representerte en voldsom økonomisk innsats for Orkanger Vel. Samtidig brukte velforeninga gradvis mer krefter politisk for å sikre Gammelosen som et attraktivt friluftsområde for befolkningen. Det kan du lese mer om under Våre prosjekter.

De siste ti årene
Har vært noen av de mest aktive i foreningas historie. Orkanger Vel opprettet egen nettside i 2008. Den fikk etter hvert mange lesere og ble et viktig bindeledd mellom foreninga og folket, samtidig som den sprer informasjon om saker som er viktige for utviklinga av Orkanger.

Orkanger Vel har kombinert anleggsutbygging og forskjønning med politisk påvirkning. Det skyldes blant annet at dugnadsinnsats for badestrender, friluftsområder og sentrumstilbud vil være bortkastet dersom politiske vedtak undergraver tiltakene vi jobber for.

Orkanger Vel har investert mer enn en million kroner av egne midler de siste ti årene - i tillegg til støtte fra sponsorer og Orkdal kommune.

Stikkord:
* Fontene på torget.
* Badestrender, rasteplasser, kano- og kajakktilbud, scene, rullestolanlegg og andre installasjoner i Gammelosen.
* Lagerbygg på Nedre Rømme.
* Orkdalsbanken skateboardpark.
* BMX-bane.
* Oppgradering av arboretet i Hovslund.

Fra 2013 har Orkanger Vel også gitt store tilskudd til Orkanger IFs viktige satsing i Idrettsparken.

Orkanger Vel fikk avisa Sør-Trøndelags Frivillighetspris i 2013. Prisen, et maleri av orkdalskunstneren "Farmen", henger på Frivilligsentralen.


[Arkiv for siden]
Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse