Elektrisk sikkerhet i hjemmet – trygg strøm for hele familien

Jeg husker første gang jeg ble kalt ut til en familie som hadde opplevd jordfeil i badet. Det var sent en kveld, og de hadde heldigvis slått av hovedbryteren før de ringte. Da jeg kom dit og så situasjonen, ble jeg faktisk litt kald i ryggen. Vannet hadde sildret inn bak en veggkontakt, og det hadde vært en tidssak før noen kunne fått seg et ordentlig støt. Etter å ha jobbet som elektriker i over 15 år har jeg dessverre sett altfor mange eksempler på hva som kan gå galt når man ikke tar elektrisk sikkerhet i hjemmet på alvor.

Dette var egentlig det som fikk meg til å brenne så mye for å lære folk om trygg bruk av strøm hjemme. For å være helt ærlig, så er det ikke verdens undergang hvis man må bytte en pære eller koble til en ny lampe, men når det gjelder sikkerhet rundt elektrisitet, da handler det om liv og helse. Og det er ingen spøk.

I denne artikkelen skal jeg dele med deg alt jeg har lært gjennom årene om elektrisk sikkerhet i hjemmet. Vi går grundig gjennom de vanligste farene, hvordan du kan oppdage problemer tidlig, og ikke minst – hva du kan gjøre selv og hva du absolutt må overlate til en fagmann. Det blir litt som å ta deg med på en runde hjemme hos meg selv, hvor jeg viser deg akkurat de tingene jeg sjekker jevnlig for å holde min egen familie trygg.

Hvorfor elektrisk sikkerhet i hjemmet er så kritisk viktig

Altså, statistikken er ganske skremmende når du først setter deg inn i den. Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skyldes rundt 4000 branner årlig i Norge elektriske feil. Det er faktisk mer enn jeg ante selv før jeg begynte å grave i tallene. Men det som virkelig får meg til å tenke, er at de fleste av disse brannene kunne vært unngått med riktig kunnskap og forebyggende tiltak.

For et par år siden fikk jeg en oppdrag hos en eldre dame i Stavanger som hadde opplevd en mindre brann i sikringsskapet. Hun hadde hørt en smell sent på kvelden, og heldigvis hadde hun reagert raskt og slått av strømmen. Når jeg undersøkte saken, viste det seg at hun hadde brukt feil type sikringer i mange år – noe som hadde ført til overbelastning. «Jeg visste ikke at det var så farlig», sa hun. Og det er nettopp dét – mange av oss vet ganske enkelt ikke hvor viktig det er med riktig elektrisk sikkerhet i hjemmet.

Det som gjør elektrisitet så farlig er at du ikke kan se det, høre det eller lukte det før det er for sent. En jordfeil kan oppstå gradvis over tid uten at du merker noe, helt til den dagen du får deg et støt som kan være livsfarlig. Jeg har selv opplevd å få meg noen ordentlige støt gjennom årene (selv om jeg burde vite bedre!), og jeg kan love deg – det er ikke noe du ønsker å oppleve.

Men la meg være tydelig: elektrisk sikkerhet i hjemmet handler ikke bare om å unngå støt og brann. Det handler også om økonomi. En elektrisk feil kan føre til kostbare reparasjoner, ødelagte elektriske apparater, og ikke minst – det kan påvirke forsikringsdekningen din. Jeg har dessverre sett flere tilfeller hvor forsikringsselskaper har nektet å dekke skader fordi den elektriske installasjonen ikke var i orden.

De største elektriske farene i norske hjem

Gjennom alle årene jeg har jobbet som elektriker, har jeg sett et tydelig mønster i hvilke elektriske farer som går igjen i norske hjem. Noen ganger synes jeg det er litt rart at vi ikke lærer mer om dette på skolen, for det er jo ting som påvirker oss alle sammen.

Den klart største faren jeg møter på er gamle elektriske installasjoner. Norge har mange hus fra 60- og 70-tallet, og mange av disse har fortsatt den opprinnelige installasjonen. Jeg husker en jobb jeg hadde i Tromsø for et par år siden – et hus fra 1967 hvor de fremdeles hadde den gamle porselenssikringene og aluminium-kabler. Familien som bodde der hadde opplevd at sikringene «hoppet ut» stadig vekk, men de hadde bare skrudd inn nye uten å tenke på hvorfor det skjedde.

Det som var så farlig her var at aluminiumskablene hadde utviklet seg til å få dårlig kontakt over tid. Dette skaper varme, og varme er elektrisk sikkerhets verste fiende. Når jeg målte temperaturen på kontaktpunktene, var de oppe i 60-70 grader! Det var faktisk bare et tidsspørsmål før det tok fyr.

En annen stor fare er overbelastning av kretser. Folk har ganske enkelt mange flere elektriske apparater nå enn da husene ble bygget. Jeg ser ofte at folk har koblet flere skjøteledninger sammen for å få nok stikkontakter, eller at de bruker gamle skjøteledninger som ikke tåler belastningen fra moderne apparater. En kunde i Bergen fortalte meg at hun brukte samme skjøteledning til både vaskemaskinen, tørketrommel og mikrobølgeovn. «Det har fungert fint i flere år», sa hun. Men det som hadde skjedd var at plastikken rundt ledningen hadde begynt å smelte. Vi var altså millimeter unna en katastrofe.

Jordfeil er også noe jeg møter overraskende ofte, særlig i våtrom. Mange norske hjem har badet eller vaskerommet som ikke er ordentlig jordet, eller hvor jordingen har blitt ødelagt over tid. Det kan være alt fra at noen har boret hull i feil sted under oppussing, til at jordforbindelsen har rystet løs over tid.

Sikringsskap og hovedbrytere – hjemmets elektriske hjerte

Hvis jeg skulle sammenligne det elektriske anlegget i hjemmet ditt med noe, så er sikringsskapet definitivt hjertet. Alt strømmer ut herfra, og hvis det ikke fungerer som det skal, så får du problemer i hele huset. Jeg bruker faktisk ofte denne sammenlikningen når jeg forklarer kunder hvor viktig det er med ordentlig vedlikehold av sikringsskapet.

Det første jeg alltid sjekker når jeg kommer til et nytt hjem, er sikringsskapet. Og altså, jeg blir fortsatt overrasket over hvor mange som har sikringsskap som ser ut som de ikke har blitt rørt på 20-30 år. Det er støv, rust, kabler som henger løst, og gamle merking som ikke stemmer mer. En gang kom jeg til et hus hvor de hadde skrevet kretsmerkingen med blyant på 80-tallet, og halvparten var så utydelig at jeg ikke kunne lese det!

Men det som virkelig bekymrer meg, er når folk har byttet ut sikringer med feil ampereverdi. Jeg møtte en familie i Trondheim som hadde fått råd av en nabo om å «bare sette inn en større sikring» når den gamle hoppet ut hele tiden. De hadde byttet fra 10A til 16A sikring på en krets som var dimensjonert for maksimalt 10A. Det betydde at ledningene kunne overbelastes uten at sikringen ville stoppe strømmen. Potensielt livsfarlig!

Jordfeilvern (som vi kaller JFVB – jordfeilvernbryter) er kanskje den viktigste sikkerhetskomponenten du har i sikringsskapet ditt. Dette er en liten bryter som skal utløse innen 30 millisekunder hvis det oppstår jordlekkasje. Tenk deg at du står i dusjen og berører et apparat som har jordfeil – uten JFVB kunne du fått et dødelig støt, men med JFVB blir strømmen slått av før du rekker å merke det ordentlig.

Jeg anbefaler alle mine kunder å teste JFVB-ene sine månedlig ved å trykke på testknappen. Det tar literally 30 sekunder, men det kan redde livet ditt. Hvis JFVB-en ikke utløser når du trykker på test, så må du kontakte en elektriker øyeblikkelig. Det er ikke noe å tulle med.

Stikkontakter og elektriske uttak – de daglige kontaktpunktene

Du vet, det er fascinerende hvor lite folk tenker over stikkontaktene sine. Vi bruker dem jo daglig, mange ganger om dagen, men hvor ofte sjekker vi egentlig om de er i god stand? Etter alle årene jeg har jobbet med dette, har jeg utviklet en vane med å se på stikkontakter hvor enn jeg er. Det er litt som en yrkesdeformasjon, tror jeg!

En av de vanligste tingene jeg ser er løse stikkontakter. Du vet, når støpselet ikke sitter ordentlig fast, eller når hele kontakten beveger seg når du trekker ut ledningen. Dette kan høres bagatellmessig ut, men det skaper faktisk dårlig elektrisk kontakt, og dårlig kontakt betyr varme. Og som jeg nevnte tidligere – varme er elektrisk sikkerhets verste fiende.

Jeg hadde en kunde på Jessheim som hadde lagt merke til at en stikkontakt i stua luktet litt «brennt» av og til. Hun tenkte ikke så mye over det først, men heldigvis bestemte hun seg for å ringe oss en dag. Da jeg skrudde av kontakten, så jeg at bakplaten var helt svart av sot, og plastikken hadde faktisk begynt å smelte litt. Vi var trolig bare dager eller uker unna en brann.

Et annet problem jeg ser ofte er at folk bruker feil type stikkontakter i våtrom. I badet og på vaskerom må du bruke stikkontakter som er godkjent for fuktige miljøer – de som har den lille klappen som dekker hulene. Og de må være koblet til JFVB. Jeg har faktisk opplevd at folk har installert vanlige stikkontakter i badrommet fordi «de var billigere på Biltema». Altså, jeg skjønner at man vil spare penger, men dette er ikke stedet å gjøre det på!

Når det gjelder utendørs stikkontakter, så er det en hel egen verden av utfordringer. Norsk vær er ikke snille mot elektriske installasjoner, og jeg ser ofte at utestikkontakter har fått vanninntrengning. En klassiker er stikkontakter som er montert sånn at regnet kan renne rett ned i dem. De må ha en liten «hette» som skjermer ovenfra, og de bør helst være montert med en liten helling nedover.

Type stikkontakt	Anbefalt bruksområde	Viktige sikkerhetstrekk
Standard innendørs	Stuer, soverom, kontor	Jordet, fast montert
Våtromsgodkjent	Bad, vaskerom, kjøkken	IP44-klassifisert, JFVB-beskyttet
Utendørs	Uteplasser, garasje	IP65-klassifisert, værbestandig
USB-kombi	Moderne boliger	Jordet, innebygget overspenningsvern

Skjøteledninger og elektriske apparater – trygg bruk

Åh, skjøteledninger… Hvis jeg skulle lage en liste over ting som folk bruker feil, så ville skjøteledninger definitivt være i topp tre. Ikke misforstå meg – skjøteledninger er fantastiske hjelpemidler når de brukes riktig, men jeg ser altfor ofte at de brukes feil, og da kan de bli direkte farlige.

Det første jeg alltid forteller folk om skjøteledninger, er at de ALDRI skal brukes som en permanent løsning. En skjøteledning er ment for midlertidig bruk – kanskje når du skal bruke hageklipper, eller når du midlertidig trenger strøm et sted hvor det ikke er stikkontakt. Men jeg har vært hos folk som har hatt skjøteledninger liggende permanent bak TV-benken i årevis. Det er ikke greit!

En familie i Drammen ringte meg fordi de luktet noe brennt i stua. Da jeg kom dit, fant jeg en skjøteledning som var presset sammen mellom veggen og TV-benken. Ledningen var så sammenpresset at isolasjonen hadde begynt å smelte. De hadde brukt denne løsningen i tre år, og TV-en, dekoderen, spillkonsollen og høyttalerne var alle koblet til samme skjøteledning. «Vi hadde ikke plass til flere stikkontakter», forklarte de. Men altså, det koster mye mindre å installere et par ekstra stikkontakter enn å bygge opp huset på nytt etter en brann!

Kvaliteten på skjøteledninger varierer enormt. Du kan kjøpe en skjøteledning for 50 kroner på bensinstasjonen, eller du kan betale 500 kroner for en ordentlig en i elektrikkerfagsbutikken. Og ja, det er faktisk forskjell! De billige skjøteledningene har ofte tynnere ledere inne i kabelen, mindre jordforbindelse, og dårligere kontakter. Hvis du skal kjøpe en skjøteledning, så gå for kvalitet. Det er ikke verdt å spare 200 kroner på noe som kan brenne ned huset ditt.

Når det gjelder elektriske apparater, så er det én ting som virkelig bekymrer meg: folk som fortsetter å bruke apparater med skadde ledninger. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett støvsugere, strykejern og hårtørkere med ledninger som er sprukket eller har tape rundt seg. «Den fungerer jo fortsatt», sier folk ofte. Men en skadd ledning er en tidsbombe.

Et praktisk tips jeg alltid gir: sjekk ledningene på alle apparatene dine minimum en gang i året. Se etter sprekker, slitasje, eller steder hvor ledningen er blitt brettet eller trukket hardt. Hvis du finner noe, så slutt å bruke apparatet med en gang. Det koster kanskje 300-500 kroner å bytte ledning hos en elektriker, men det er ingenting sammenlignet med risikoen du tar.

Fuktighet og elektrisk sikkerhet – en farlig kombinasjon

Vann og elektrisitet hører absolutt ikke sammen, og det er noe jeg har lært på den harde måten gjennom karrieren min. Jeg husker en gang på Romerike hvor jeg ble kalt ut til en kjeller som hadde fått litt vann inn. «Det er bare litt fuktighet», sa huseieren på telefon. Men når jeg kom dit, så jeg at vannet hadde nådd opp til en skjøteledning som lå på gulvet. Heldigvis hadde JFVB-en slått ut, men det var virkelig på kanten.

Det som mange ikke skjønner, er at det ikke trenger å være mye vann for å skape store problemer. Selv høy luftfuktighet over tid kan føre til korrosjon og dårlige elektriske forbindelser. Jeg har sett installasjoner i kjellere og kryppekjellere hvor alle kontaktene var grønne av korrosjon. Det er ikke bare stygt – det er faktisk farlig fordi det skaper dårlig elektrisk kontakt og dermed varme.

Baderommet er selvfølgelig det mest kritiske området når det gjelder fuktighet og elektrisitet. Her har vi faktisk svært strenge regler i Norge om hvor elektriske installasjoner kan plasseres. Det er definert forskjellige soner i badet basert på hvor mye vann som kan komme i kontakt med elektriske komponenter. For eksempel, innenfor 60 cm fra dusjhodet skal det absolutt ikke være stikkontakter eller brytere.

En kunde i Kristiansand hadde installert en stikkontakt rett ved siden av dusjen for å koble til en elektrisk rakhøvel. «Det er så praktisk», sa han. Men dette var faktisk livsfarlig! Selv om stikkontakten hadde JFVB-beskyttelse, så var den plassert i en sone hvor det ikke skulle være stikkontakter i det hele tatt. Vi måtte flytte den utenfor sonegrensene.

På kjøkkenet ser jeg ofte at folk har stikkontakter for nær vasken eller oppvaskmaskinen. Reglene sier at det skal være minimum 30 cm avstand fra vask til stikkontakt, men jeg ser ofte installasjoner hvor avstanden er mye mindre. Og så er det alle som har stikkontakter rett under vinduet over kjøkkenbenken – hvis det regner inn eller du søler vann når du vasker vinduet, så kan du få store problemer.

Elektriske apparater og vedlikehold – holde dem trygge

Etter alle årene i bransjen har jeg skjønt at de fleste elektriske ulykkene hjemme ikke skjer på grunn av installasjonsfeil, men på grunn av feil bruk eller dårlig vedlikehold av apparater. Det er faktisk litt trist, for mange av disse ulykkene kunne vært unngått med litt mer bevissthet.

Ta for eksempel varmepumper. De har blitt utrolig populære de siste årene, og det er jo bra for miljøet og lommeboka. Men jeg ser altfor ofte at folk glemmer å rengjøre filtrene jevnlig. Et tilstoppet filter får ikke bare varmepumpen til å jobbe hardere (og bruke mer strøm), det kan også føre til overoppheting. Jeg har faktisk opplevd varmepumper som har tatt fyr på grunn av dårlig vedlikehold.

En kunde i Ålesund ringte meg fordi varmepumpen hans hadde begynt å lukte litt rart. Da jeg kom dit, var hele filteret så tilstoppet av støv at luftcirkulasjonen var nesten helt blokkert. Temperaturen inne i enheten var oppe i 80-90 grader! Vi var trolig bare timer unna at noe hadde tatt fyr. «Jeg visste ikke at man måtte rengjøre det», sa han. Men altså, det står faktisk i bruksanvisningen som følger med alle varmepumper.

Oppvaskmaskin og vaskemaskin er to andre apparater som krever litt oppmerksomhet. Særlig slangene som fører vann til og fra maskinene. Disse slangene har en levetid, og etter 5-7 år bør de egentlig skiftes ut. Men hvor mange gjør det? Jeg har vært hos folk hvor slangene var så gamle og sprøe at de nesten kunne knuses med fingrene. Hvis en slik slange sprekker når du ikke er hjemme, kan du få vannskader for hundretusener av kroner.

Og så er det alle småapparatene: kaffetrakteren, brødrister, mikrobølgeovnen, hårtørkeren. Disse bruker vi daglig, men hvor ofte tenker vi over om de er i god stand? Jeg anbefaler alle mine kunder å gjøre en «apparat-runde» en gang i året. Sjekk alle ledninger, se om det er slitasje eller skader, og test at de fungerer som de skal. Hvis du finner noe som ikke er i orden, så slutt å bruke det med en gang.

Smart hjem teknologi og elektrisk sikkerhet

Smart hjem teknologi er helt klart fremtiden, og jeg synes det er fantastisk hvor mye enklere det kan gjøre hverdagen. Men som elektriker ser jeg også noen utfordringer og sikkerhetsmessige aspekter som folk bør være klar over. Ikke for å skremme noen vekk fra teknologien, men for å bruke den på en trygg måte.

Det første jeg alltid forteller folk om smart home-løsninger, er viktigheten av kvalitetsprodukter. Markedet er fullt av billige smart-kontakter, dimmer og sensorer fra leverandører man aldri har hørt om. Jeg har dessverre sett flere eksempler på at slike produkter ikke holder mål når det gjelder sikkerhet. En kunde i Stavanger kjøpte noen smarte stikkontakter fra en nettbutikk i Kina. Prisen var fantastisk – bare 50 kroner per stykk. Men da jeg kom for å installere dem, så jeg at de ikke hadde ordentlig jordforbindelse og at plastikken føltes helt feil ut.

Et annet problem med smart hjem teknologi er at folk ofte installerer det selv uten å tenke på den elektriske sikkerheten. Jeg har vært hos folk som har koblet smarte lysbryterne feil, eller som har overfølgelig dimmer som ikke tåler LED-pærene de har. En smart dimmer som er koblet til LED-pærer den ikke er kompatibel med, kan faktisk begynne å surre og bli varm. Det er ikke greit!

Men når smart home gjøres riktig, så kan det faktisk øke den elektriske sikkerheten hjemme. Mange moderne smarte systemer kan for eksempel oppdage hvis det er unormal strømforbruk på en krets, eller de kan slå av strømmen automatisk hvis de registrerer fuktighet eller røyk. Jeg installerte et slikt system hos en familie i Trondheim for et par år siden, og senere samme år varslet systemet dem om at det var noe galt med oppvaskmaskinen. Det viste seg at en kontakt inne i maskinen holdt på å gå i stykker, noe som kunne ført til brann hvis det ikke hadde blitt oppdaget i tide.

WiFi-router og andre tekniske apparater krever også litt oppmerksomhet fra et elektrisk sikkerhetsperspektiv. Disse enhetene står påslått 24/7, og de generer en del varme. Jeg ser ofte at folk har plassert routeren sin i et skap eller en skuff hvor luftcirkulasjonen er dårlig. Det kan føre til overoppheting, og i verste fall brann. Sørg for at alle elektroniske apparater har god ventilasjon rundt seg.

Sikkerhet rundt el-bil lading hjemme

El-bil lading hjemme er noe jeg får stadig flere henvendelser om, og det er ikke så rart når man ser hvor mange el-biler det er på norske veier nå. Men dette er faktisk et område hvor det er ekstra viktig å tenke sikkerhet, fordi vi snakker om høye strømstyrker over lange perioder.

Den største feilen jeg ser folk gjøre, er å lade el-bilen fra en vanlig utestikkontakt med den portable laderen som følger med bilen. «Det fungerer jo fint», sier de ofte. Men det de ikke tenker på, er at de bruker stikkontakten og den elektriske kretsen langt utover det den er dimensjonert for. En vanlig utestikkontakt er typisk sikret med 10A eller 16A sikring, og det betyr at den kan levere maksimalt 2.3-3.6 kW kontinuerlig. Men mange el-biler prøver å trekke mer strøm enn dette, særlig hvis batteriet er tomt.

Jeg hadde en kunde på Østlandet som hadde ladet el-bilen sin fra garasje-stikkontakten i over et år. «Jeg har aldri hatt problemer», sa han da jeg kom for å installere en ordentlig hjemmelader. Men da vi undersøkte stikkontakten, var kontaktene helt sortsvidd og plastikken hadde blitt myk av varmen. Vi var trolig bare måneder unna at noe alvorlig hadde skjedd.

En ordentlig hjemmelader for el-bil krever sin egen krets fra sikringsskapet, typisk sikret med 20A eller 32A avhengig av laderen. Og kretsen må ha JFVB-beskyttelse. Men det som er enda viktigere – installasjonen må gjøres av en autorisert elektriker. Dette er ikke noe man skal prøve å gjøre selv, uansett hvor flink man måtte være med elektronikk.

Plasseringen av ladestasjonen er også viktig. Den må være beskyttet mot regn og snø, men samtidig ha god tilgang til bilen. Og kabelen fra ladestasjonen til bilen bør ikke ligge over kjørebanen hvor den kan bli kjørt på eller skadet. Jeg ser ofte at folk har trukket ladekabelen over innkjørselen eller gjennom hagen på en måte som ikke er trygg.

Barn og elektrisk sikkerhet – beskytte de minste

Som far til to unger er jeg kanskje ekstra bevisst på barnesikkerhet når det gjelder elektrisitet, men dette er virkelig noe alle foreldre bør tenke grundig på. Barn er naturlig nysgjerrige, og elektrisitet er dessverre usynlig for dem til det er for sent.

Det mest basale alle med små barn bør ha, er stikkontaktdeksler. De koster literally 10-20 kroner per stykk, og de kan redde barnets liv. Men ikke kjøp de billigste du finner på bensinstasjonen – invester i ordentlige som er vanskelige for barn å få ut, men som voksne enkelt kan ta av. Jeg har sett for mange eksempler på dekslene som er så løse at barn kan ta dem ut, eller så tette at voksne har problemer med å få dem av.

En ting som mange glemmer, er skjøteledninger. Barn er fascinert av kabler og ledninger, og de vil gjerne utforske ved å bite eller tygge på dem. En skadd skjøteledning som et barn har bitt på kan være livsfarlig. Jeg anbefaler derfor at alle skjøteledninger oppbevares utilgjengelig for barn når de ikke er i bruk, og at man aldri lar skjøteledninger ligge løst på gulvet når det er små barn i huset.

Baderommet krever ekstra oppmerksomhet når det er barn i huset. Hårtørkere, elektriske tanntørbørster og andre elektriske apparater bør aldrig ligge innenfor rekkevidde for barn som er i badekaret eller dusjen. Jeg har hørt om ulykker hvor barn har stukket hårtørkeren ned i badevannet mens de badet. Dette er livsfarlig, selv med JFVB-beskyttelse.

På barnerorommet ser jeg ofte at foreldre har mange elektriske apparater: nattlamper, babylytt, varmeelementer, luftfukter osv. Men plasseringen av disse er ikke alltid gjennomtenkt. Elektriske apparater bør aldre stå på gulvet hvor barn kan komme til dem, og ledninger bør alltid være skjult eller beskyttet så barn ikke kan tygge på dem eller snuble i dem.

Utendørs elektriske installasjoner og sesongmessig sikkerhet

Norsk vær setter elektriske installasjoner på en hard prøve, og utendørs installasjoner er særlig utsatt. Gjennom alle årene jeg har jobbet med dette, har jeg sett hvor mye skade regn, snø, frost og sol kan gjøre på elektriske komponenter som ikke er riktig installert eller vedlikeholdt.

Julebelysning er noe jeg får mange spørsmål om hver høst. Folk tar frem lyslenker som har ligget på loftet hele året, henger dem opp, og så plutselig løser JFVB-en ut eller sikringen hopper. «De fungerte fint i fjor», er den vanlige kommentaren. Men det som har skjedd er at fuktighet har kommet inn i lyslenken over sommeren, eller at smågnagere har tygget på isolasjonen.

Min anbefaling er å teste all julebelysning før du henger den opp. Koble den til inne, på en JFVB-beskyttet krets, og la den stå påslått i noen timer. Hvis JFVB-en løser ut, eller hvis du ser at noen av pærene blir unormalt varme, så ikke bruk lyslenken. Det koster ikke så mye med ny julebelysning sammenlignet med risikoen du tar.

Utendørs stikkontakter trenger regelmessig vedlikehold. Jeg anbefaler at alle utestikkontakter sjekkes minst to ganger i året – på våren etter snøsmeltingen og på høsten før frosten kommer. Se etter sprekker i plastikken, rust på skruer og kontakter, og sjekk at vanndrenasjen fungerer. Mange utestikkontakter har små dreneringshull i bunnen som kan tettes igjen av løv og skitt.

Garasjeporter med elektrisk åpning er en annen ting som krever oppmerksomhet. Mekanismen inne i garasjeportåpneren generer en del varme, og hvis luftcirkulasjonen er dårlig, kan det føre til overoppheting. Jeg har sett flere eksempler på at motoren i garasjeportåpneren har brent opp fordi utlufting var blokkert av lagrede ting.

Sesong	Viktige sjekkpunkter	Anbefalte tiltak
Vinter	Utestikkontakter, julebelysning	Test JFVB, sjekk for is og fuktighet
Vår	Snøsmelting, vannskader	Tørk elektriske komponenter, sjekk keller
Sommer	Høy luftfuktighet, tordenvær	Overspenningsvern, ventilasjon
Høst	Forberedelse til vinter, oppvarming	Service varmeelementer, test JFVB

Når du må kontakte en autorisert elektriker

Det er faktisk mange ting rundt elektrisk sikkerhet i hjemmet som du kan håndtere selv, men det er også grenser for hvor langt du kan og bør gå. Som elektriker har jeg dessverre sett altfor mange eksempler på hjemmefiksjoner som har gått galt, så jeg vil gjerne dele noen klare retningslinjer for når du må kontakte en fagmann.

Alt som har med sikringsskapet å gjøre, det må en elektriker håndtere. Jeg får av og til spørsmål som «kan jeg bytte en sikring selv?» eller «kan jeg installere en ny JFVB?». Svaret er nei – dette er jobber som krever autorisasjon. Det er faktisk ulovlig å gjøre slike jobber selv hvis du ikke er autorisert elektriker. Og loven er der av en god grunn – en feil i sikringsskapet kan få fatale konsekvenser.

Installasjon av nye kretser er selvfølgelig også forbeholdt autoriserte elektrikere. Det gjelder alt fra å trekke nye kabler i veggen til å installere nye stikkontakter eller lysuttak. En kunde i Sandnes spurte meg en gang om han kunne trekke en kabel fra stua til kjøkkenet selv, bare få meg til å koble den til etterpå. Men nei, hele jobben må gjøres av en autorisert elektriker.

Arbeid i våtrom har også strenge krav til autorisasjon. Du kan gjerne bytte en pære i taket på badet selv, men hvis du skal installere nye stikkontakter, lysbrytere eller andre elektriske komponenter i badet, så må det gjøres av en elektriker. Zonereglene i våtrom er kompliserte, og konsekvensene av feil kan være livsfarlige.

Så når kan du gjøre ting selv da? Du kan bytte pærer, du kan plugge inn og ut elektriske apparater, du kan bytte sikringsprop (men ikke sikringsautomater), og du kan gjøre enkel vedlikehold som å rengjøre stikkontakter utenpå. Men hvis du er i tvil, så ring heller en elektriker. Vi gir gjerne råd over telefon også.

Hvis du trenger hjelp med elektrisk arbeid hjemme, så finnes det mange gode løsninger. Din Elektriker er for eksempel en landsdekkende formidlingstjeneste som kan koble deg med lokale, sertifiserte elektrikere. De har døgnåpen vakttelefon på 48 91 24 64, så du kan få hjelp når du trenger det – også på kveld og helg.

Årlig sjekkliste for elektrisk sikkerhet

Etter å ha jobbet med elektrisk sikkerhet i så mange år, har jeg utviklet en sjekkliste som jeg anbefaler alle huseiere å gå gjennom minst en gang i året. Det tar ikke så lang tid, men det kan spare deg for mye bekymringer og kostbare reparasjoner senere.

Start med sikringsskapet. Test alle JFVB-ene ved å trykke på testknappen – de skal alle utløse når du trykker, og slå seg på igjen når du legger bryteren tilbake. Hvis noen ikke fungerer, må du kontakte elektriker øyeblikkelig. Sjekk også om det er noen sikringer som hopper ut oftere enn andre – det kan være tegn på overbelastning eller en feil et sted i kretsen.

Gå rundt i hele huset og se på alle stikkontaktene. Er noen av dem løse, varme, eller lukter de brennt? Sitter støpslene godt fast når du plugger dem inn? Hvis du finner noe som ikke er som det skal, noter det ned og få det undersøkt av en elektriker. Dette tar kanskje 15-20 minutter, men det kan redde huset ditt fra en brann.

Sjekk alle elektriske apparatene dine. Se på ledningene – er det sprekker, slitasje, eller har noen av dem tape rundt seg? Test at alle apparater fungerer som de skal. Hvis du finner apparater med skadde ledninger, slutt å bruke dem øyeblikkelig. Det er ikke verdt risikoen.

På badet og andre våtrom, sjekk at alle stikkontakter har JFVB-beskyttelse og at de er riktig plassert i forhold til vannkilder. Se også etter tegn på fuktighet eller korrosjon på elektriske komponenter. Hvis badet ditt ikke har JFVB-beskyttet stikkontakt, må du få det ordnet snarest.

Test alle JFVB-er i sikringsskapet månedlig
Inspiser alle stikkontakter for slitasje eller løse forbindelser
Sjekk ledninger på alle elektriske apparater for skader
Se etter tegn på fuktighet i våtrom og kjeller
Test røykvarslere og sjekk batterier
Inspiser utendørs stikkontakter for værskader
Kontroller at alle forlengelseskabler er i god stand
Se etter varme eller lukt fra elektriske paneler og apparater

Forsikring og elektriske feil – hva dekkes?

Dette er faktisk et tema som er ekstra viktig å forstå, for mange huseiere har misforståelser om hva forsikringen dekker når det kommer til elektriske skader. Jeg har dessverre opplevd flere kunder som har fått sjokk (ikke det elektriske slaget altså, men det økonomiske!) når forsikringsselskapet har nektet å dekke skader som skyldtes elektriske feil.

Det første du må skjønne er at forsikringen skiller mellom plutselige skader og gradvis forringelse. Hvis en elektrisk feil plutselig oppstår og forårsaker en brann eller vannlekkasje, så vil det normalt dekkes av forsikringen. Men hvis skaden skyldes dårlig vedlikehold eller gradvis slitasje over tid, så kan forsikringsselskapet nekte dekning.

Jeg hadde en kunde i Haugesund som opplevde en brann i sikringsskapet. Brannen startet i en gammel sikring som hadde rust og dårlig kontakt. Forsikringsselskapet sendte ut en sakkyndig som konkluderte med at sikringen burde vært skiftet for lenge siden, og at skaden derfor skyldtes dårlig vedlikehold. Resultatet? Forsikringen dekket ikke skadene, og kunden satt igjen med en regning på over 200.000 kroner.

For å sikre at du får forsikringsdekning ved elektriske skader, er det viktig at du kan dokumentere at den elektriske installasjonen er i orden og vedlikeholdt. Det betyr at du bør få utført regelmessige elektriske inspeksjoner, særlig hvis huset ditt er mer enn 20 år gammelt. Mange forsikringsselskaper krever faktisk at hus som er eldre enn et visst antall år må ha gyldig elektrisk tilstandsrapport.

Forsikringsdekning ved elektriske feil er et komplisert tema som mange misforstår. Det lønner seg å sette seg inn i vilkårene i din egen forsikring og sørge for at den elektriske installasjonen er dokumentert i orden.

Et annet viktig punkt er at hvis du har gjort elektriske arbeider selv uten autorisasjon, så kan det få konsekvenser for forsikringsdekningen. Forsikringsselskaper kan nekte dekning hvis de kan bevise at skaden skyldes ulovlig utført elektrikerarbeid. Det er enda en grunn til å alltid bruke autoriserte elektrikere til alt som krever autorisasjon.

Fremtidige trender innen elektrisk sikkerhet

Elektrisk sikkerhet utvikler seg hele tiden, og det er spennende å se hvilke nye teknologier og løsninger som kommer. Som elektriker prøver jeg å holde meg oppdatert på de nyeste trendene, både for min egen del og for å kunne gi beste mulige råd til kundene mine.

En av de mest interessante utviklingene jeg ser, er smarte sikringsskap. Disse kan overvåke strømforbruket på hver enkelt krets kontinuerlig og varsle deg hvis det oppstår unormaliteter. Forestill deg at du får et varsel på telefonen din hvis en krets begynner å trekke mer strøm enn normalt – det kan være det første tegnet på en jordfeil eller overbelastning.

Arc fault detection er en annen teknologi som begynner å komme til Norge. Dette er systemer som kan oppdage de små elektriske buelysene (arc faults) som oppstår når det er dårlig kontakt et sted i installasjonen. Slike buelys generer mye varme og er en vanlig årsak til elektriske branner. Teknologien har vært brukt i USA i mange år, og jeg tror vi vil se mer av det i Norge fremover.

Trådløs overføring av strøm er også noe som utvikler seg raskt. Vi ser det allerede på mobillading og elbiler, men jeg tror vi vil se mye mer av det i fremtiden. Dette kan potensielt gjøre hjemmene våre mye sikrere fordi vi får færre fysiske elektriske forbindelser som kan gå galt.

Kunstig intelligens begynner også å finne veien inn i elektriske sikkerhetssystemer. Systemer som kan lære ditt normale strømforbruks-mønster og varsle deg hvis det skjer noe unormalt. Det kan være alt fra en jordfeil som utvikler seg langsomt til en elektrisk brann i startfasen.

Praktiske tips fra en erfaren elektriker

Etter alle disse årene i faget har jeg samlet opp en del praktiske tips og triks som jeg gjerne deler med folk. Dette er ting som ikke nødvendigvis står i lærebøkene, men som jeg har lært gjennom erfaring og som virkelig kan gjøre forskjell for den elektriske sikkerheten hjemme.

En av de beste investeringene du kan gjøre for elektrisk sikkerhet, er å kjøpe en enkel multimeter. Du trenger ikke noe avansert – en som koster 200-300 kroner på Biltema eller Clas Ohlson holder fint. Med denne kan du teste om det er spenning i en stikkontakt, måle batterier, og gjøre enkle feilsøkinger. Bare husk å lære deg hvordan du bruker den trygt!

Invester i ordentlige skjøteledninger og forlengelseskabler. Kjøp dem fra en elektrikkerfagsbutikk heller enn bensinstasjonen eller lavprisbutikken. Forskjellen i kvalitet er betydelig, og prisen er ikke så mye høyere. En god skjøteledning kan holde i 20-30 år hvis den behandles riktig, mens en billig kanskje varer 2-3 år før den begynner å få problemer.

Lær deg hvor hovedbryteren er, og sørg for at alle i familien vet det også. I en nødssituasjon kan de sekundene det tar å finne hovedbryteren være kritiske. Jeg anbefaler også at du merker alle kretsene i sikringsskapet ditt ordentlig. «Stue», «kjøkken», «bad» osv. Det gjør det mye lettere å finne riktig sikring hvis noe skjer.

Hold en enkel elektriker-verktøykasse hjemme. Du trenger ikke så mye – en isolert skrutrekker, en tang, noen sikringer i riktige størrelser, og kanskje en enkel spenningsprøver. Med dette kan du håndtere de enkleste problemene selv og være forberedt til en elektriker kommer hvis du trenger profesjonell hjelp.

Hvis du lukter noe brennt eller elektrisk, ikke ignorer det! Ofte er lukt det første tegnet på elektriske problemer. Slå av hovedbryteren og ring en elektriker. Jeg har vært hos så mange kunder som har sagt «jeg luktet noe rart for en uke siden, men tenkte ikke så mye over det». Oftentid finner vi da problemer som kunne ført til brann hvis de hadde fortsatt å utvikle seg.

Akutte elektriske situasjoner – hva gjør du?

Selv med alle forholdsregler og vedlikehold, kan det oppstå akutte elektriske situasjoner. Som elektriker har jeg respons på mange slike hendelser, og jeg vet hvor viktig det er at folk vet hvordan de skal reagere trygt og raskt.

Hvis du får elektrisk støt, er det første du må gjøre å komme deg vekk fra strømkilden. Ikke prøv å «rive deg løs» – det kan faktisk gjøre skadene verre. Hvis du ikke kan komme deg løs selv, få noen til å slå av hovedbryteren eller bruke en ikke-ledende gjenstand (som et trekost eller en plastikk-stol) til å dytte deg vekk fra strømkilden.

Hvis du ser gnister, lysbue eller røyk fra elektriske installasjoner, slå av strømmen øyeblikkelig og ring brannvesenet. Ikke prøv å slokke en elektrisk brann med vann – det kan være livsfarlig! Hvis du har et CO2-apparat eller pulverapparat, kan du bruke det, men bare hvis brannen er liten og du kan holde sikker avstand.

Ved strømbrudd i hele eller deler av huset, sjekk først om problemet er hos deg eller hos strømleverandøren. Se om naboene har strøm, og sjekk om det er noen sikringer eller JFVB-er som har løst ut. Hvis det er en sikring som har hoppet, ikke bare skru den inn igjen – prøv å finne årsaken til at den hoppet først.

Jordfeil kan være spesielt farlig fordi den ikke alltid utløser sikringer eller JFVB-er øyeblikkelig. Hvis du merker prikking eller små støt når du berører elektriske apparater, slå av strømmen til hele huset og ring en elektriker øyeblikkelig. Dette er ikke noe å tulle med – jordfeil kan være livsfarlig.

Ved alle akutte elektriske problemer som du ikke kan løse trygt selv, ring en elektriker. Din Elektriker har døgnåpen vakttelefon på 48 91 24 64 og kan raskt koble deg med lokale elektrikere som kan komme ut samme dag eller kveld. Det er mye bedre å betale for en utrykning enn å risikere liv og helse.

Ofte stilte spørsmål om elektrisk sikkerhet

Hvor ofte bør jeg teste JFVB-ene mine?

Jeg anbefaler at du tester alle jordfeilvern månedlig ved å trykke på testknappen. Dette tar bare noen få sekunder per JFVB, men det sikrer at beskyttelsen fungerer når du trenger den. Hvis en JFVB ikke utløser når du trykker på test, må du kontakte en elektriker øyeblikkelig – da har du ingen beskyttelse mot jordfeil på den kretsen. Mange glemmer dette, men det er faktisk en av de viktigste tingene du kan gjøre for elektrisk sikkerhet hjemme.

Er det trygt å bruke skjøteledninger permanent?

Nei, skjøteledninger er bare ment for midlertidig bruk. Hvis du har behov for permanent strømtilførsel et sted, bør du få installert en ordentlig stikkontakt av en autorisert elektriker. Skjøteledninger som ligger permanent kan utsettes for slitasje, fuktighet og mekanisk skade som kan føre til farlige situasjoner. Jeg har sett alt for mange eksempler på skjøteledninger som har overopphetet fordi de er brukt til oppgaver de ikke er dimensjonert for.

Hvilke elektriske arbeider kan jeg gjøre selv hjemme?

Som privatperson kan du bytte pærer, plugge inn og ut apparater, og gjøre enkel rengjøring av elektriske komponenter utenpå. Du kan også bytte ordinære sikringsprop (men ikke sikringsautomater). Alt annet som involverer faste installasjoner – nye stikkontakter, lysbryterne, kabling, arbeid i sikringsskap – det må utføres av autorisert elektriker. Dette er ikke bare en anbefaling, det er faktisk lovkrav, og brudd på dette kan få konsekvenser for forsikringsdekningen din.

Hvordan vet jeg om de elektriske installasjonene i huset mitt er trygge?

Det beste er å få utført en periodisk kontroll av en autorisert elektriker, særlig hvis huset er mer enn 20 år gammelt. Men du kan også gjøre enkle observasjoner selv: sjekk om sikringer hopper ofte, om stikkontakter er varme eller lukter brennt, om JFVB-er utløser uten åpenbar grunn, eller om du får små støt når du berører elektriske apparater. Hvis du opplever noe av dette, kontakt en elektriker for en grundigere undersøkelse.

Hva skal jeg gjøre hvis en sikring hopper hele tiden?

En sikring som hopper gjentatte ganger er et varsel om at noe ikke stemmer på den kretsen. Det kan være overbelastning (for mange apparater koblet til samme krets), kortsluning, eller jordfeil. Ikke bare skru inn en større sikring – det kan være livsfarlig! I stedet, koble fra alle apparater på kretsen og skru inn sikringen igjen. Hvis den holder, koble inn et apparat om gangen til du finner det som forårsaker problemet. Hvis sikringen hopper selv uten at noe er tilkoblet, har du trolig en installasjonsfeil som må fixes av elektriker.

Er LED-pærer sikrere enn gamle lyspærer?

Ja, LED-pærer er generelt mye sikrere enn tradisjonelle glødelamper. De generer mye mindre varme, bruker mindre strøm, og har lengre levetid. Men det er viktig å kjøpe kvalitets-LED fra kjente merker, og sørge for at de er kompatible med eventuelle dimmer du har. Billige LED-pærer kan ha dårlig elektronikk som kan forårsake forstyrrelser eller i verste fall overopphete. Når du skifter til LED, sjekk også at dimmer og brytere du har kan håndtere LED-belastning – noen eldre dimmer er ikke kompatible.

Hvor farlig er det egentlig å få elektrisk støt hjemme?

Det avhenger helt av strømstyrken og hvor lenge kontakten varer. Vanlig husholdningsstrøm på 230V kan absolutt være dødelig under feil omstendigheter, særlig hvis du er fuktig eller står på våt underlag. Selv små støt kan være farlige for personer med hjerte-problemer. Det som er spesielt farlig med husholdningsstrøm er at det er vekselstrøm som kan få musklene til å krampere, så du klarer kanskje ikke å slippe taket selv om du vil. Dette er hvorfor JFVB-beskyttelse er så viktig – den slår av strømmen innen millisekunder hvis det oppstår jordlekkasje.

Når bør jeg oppgradere de elektriske installasjonene mine?

Hvis huset ditt er fra før 1990 og ikke har blitt oppgradert siden, bør du vurdere en helhetlig oppgradering. Særlig hvis du har aluminium-kabler, gamle porselen-sikringer, eller installasjoner uten JFVB-beskyttelse. Også hvis du opplever hyppige sikringsutløsninger, får små støt fra apparater, eller har for få stikkontakter i forhold til behovet ditt. En moderne elektrisk installasjon er ikke bare sikrere, den øker også verdien på boligen din betydelig. En elektriker kan gjøre en tilstandsvurdering og gi deg råd om hva som bør prioriteres.

Elektrisk sikkerhet i hjemmet er ikke noe man tar lett på, og jeg håper denne artikkelen har gitt deg nyttig innsikt i hvordan du kan holde familien din trygg. Husk at når du er i tvil, ring en autorisert elektriker – det er alltid bedre å være føre var enn etter snar når det gjelder elektrisitet!